Det ble avholdt en workshop i Oslo 15. juni med interessenter for å diskutere elektrisk mobilitet.
Det ble avholdt en workshop i Oslo 15. juni der det ble presentert funn fra plandokumenter, intervjuer og analyser for Oslo basert på romlige, demografiske og mobilitetsdata. Basert på dette tok vi opp endringer i elektrisk mobilitet som har skjedd i Oslo, tanker om etablering av en nullutslippssone i Oslo sentrum og situasjonen og viktigheten av lading.
Det er mange planer og strategier som omfatter elektrisk mobilitet fra ulike perspektiver. Oslo kommune har også støtteordninger for både etablering av infrastruktur og innkjøp av kjøretøy som kommer i tillegg til de nasjonale støtteordningene og el-bilsatsing.
Fra det vi vet allerede om Oslo er nybilsalg, elbilsalg og elbilandel høyere i områder med høyest inntekt. Elbilandelen er også høyere i noen spesifikke områder med høy tetthet og høy utdanning. Det er høyere elbilsalg/andel i områder med høyere andel med ikke-vestlig etnisitet som er overaskende, men det bør påpekes at dette er etter vi kontrollerer for andre sosialøkonomiske faktorer, og det trenges ikke nødvendigvis være ikke-vestlige som kjøper el-bil i disse områdene. Undersøkelsene viser også at elbilsalg og elbilandel er høyere i områder med høy andel enebolig (og i mindre grad rekkehus) og lavere i områder med leiligheter.
Tallene fra Oslo viser også at flere tar i bruk el-sykler, men at sykkelandelen ikke går opp. Derimot har bruken av el-sparkesykler i Oslo blitt en viktig del av bybildet, og utgjør et viktig marked for operatørene på verdensbasis.
Overgangen til elektrisk mobilitet i Oslo har dokumentert med innsamling av data fra app’er og brukerundersøkelser. Når det blitt gjort tester blir disse dokumentert. Regelverket har blitt til mens man går, og det er fremdeles behov for at prosessene rundt regelverk blir mer transparente og inkluderer flere aktører og brukergrupper. Det er også viktig å gjøre deleløsninger mer attraktive for bruk i hverdagen, gi mulighet for å kombinere ulike reisemåter, men også gjøre kollektiv mer attraktivt. Samtidig må man gjøre privat bruk av egen bil mer restriktivt for å fortsette overgangen til en mer inkluderende overgang til elektrisk mobilitet.
Situasjonen for en nullutslippssone i Oslo sentrum er fremdeles uavklart. Det kommer frem i diskusjonen at dette har vært vanskelig, men at det kanskje er blitt dekket av andre tiltak som bilfritt byliv og bomring. Geofencing ville kunne være en mer rettferdig løsning knyttet til hvor mye man kjører og bruk av veiareal. Får å få på plass en nullutslippssone trengs det en transportplan som kan underbygge et regelverk.
Når det gjelder lading er det stort søkelys på dette i Oslo for tiden. Det er blitt etablert mange ladere, og det er utredet hvor behovet for mer infrastruktur er i Oslo. Det er mangel på sakteladere i nabolag med leiligheter, og ikke alle ladere er plassert på riktig sted basert på behov. Oslo kommune gikk på en smell på kostander, men har også hatt en uheldig prismodell. Det lages nå en ny modell. I workshopen ble det diskutert et behov for mer dynamisk lading, og mer dynamisk prising.
Et viktig læringspunkt fra diskusjonen i workshopen er at vei og tilhørende infrastruktur er et begrenset gode som må fordeles og at her er rettferdighetsdiskusjonen viktig.
